Rehabilitere teglfasade med puss

Valg av pussmørtel til rehabilitering kan være vanskelig. Det er viktig for en murt fasade at den får puste(diffusjonsåpen). Vann som slippes inn i muren grunnet mikroskopiske porer i muren og svinnsprekker i alt for tett maling, kan føre til oppsug av for mye vann som ikke slipper ut/tørker. 

Under utbedring av fasaden må ikke temperaturen falle undre 5 c(grader). 

Fuktinnholdet i luften, det vil si den relative fuktigheten (RF), må også loggføres vær dag mellom kl 0800 og 1300.


Etter påføring av reparasjonsmørtel må mørtelen som er herdet ettervannes for at heft og svinnsprekker ikke skal oppstå. Her er en tabell for hvor ofte en bør vanne.  

RF	Temp C	Vanningsrutiner
100 -90 %	Over 0 C	Vann 1 gang pr. dag.
90-30 %	0 -20 C	Vann morgen og kveld.
90 -30 %	Over 20 C	Vann morgen, middag og kveld.
Under 30 %	Over 0 C	Vann 5 min. hver 2. time med tidsinnstilte spredere.

Sement og kalk er ulike bindemidler(limer) i blandingen av vann og sand.

Du har ren sement mørtel(blandinger) og ren kalk mørtel. Du har også en blanding av bindemidlene kalk og sement. Disse bindemidlene oppfører seg ulikt. Kalk trenger luft for(karbonatisering) å kunne starte herdeprosessen (tørkingen), mens sement trenger vann(hydraulisk kommer fra ordet hydro som betyr vann) 

Man kan grovt si at teglhus før 1950 ble pusset med enten ren K mørtel eller en svak KC mørtel.

I Bergen er det litt annerledes her brukte man sementmørtel tidligere en 1950 og man må undersøke dette før man setter i gang en reparasjon av fasaden.

Du bør ikke bruke reparasjonsmørtel som er sterkere en fugemørtelen. Dette kan føre til at spenningene blir for høy og at pusslaget mister sin heft.

En grunnregel er alltid å ha den sterkeste mørtelen i bunnen av lagene(sjiktene).

Betegnelse av hvilke bindemidler som er sterkest.

C mørtel     sterk

KC mørtel  middels

K mørtel    svak                                               K = Kalk                C = Sement

Trappeformler

Antall stigningsgrader	Stigningsforholdet	Skrittlengde
45°	1:1	60 cm
35°	1:1,4	62 cm
30°	1:1,7	63 cm
25°	1:2,1	64 cm
22°	1:2,5	65 cm
18°	1:3	66 cm
16°	1:3,5	67 cm
14°	1:4	68 cm
12°	1:4,7	69 cm
10°	1:5,6	70 cm

NS3420 kap K41.11 viser de den norske normen for oppføring av trapp ute.

Trappen bør ha inntrinn mellom 35-45 cm (en fotlengde), for å være god å gå i.

Hvordan finner man hvilke opptrinn og inntrinn man bør bruke?

1.       Opptrinnet: Trappens høyde delt på antall trinn.

2.       Inntrinnet: Trappens lengde delt på antall trinn.

3.       Antall trinn: 2 x trappehøyde + 1 trappelengde delt på skrittlengde.

4.       Skrittlengden: 2 opptrinn + 1 inntrinn

Trappelengde er trappens vertikalmål(vatermål), fra trappens begynnelse, til trappens ende.

Trappehøyde er vertikalt mål(lodd mål), fra bunnen av trappen, til toppen på trappen.

Mur i Bergen

I Bergen ble håndverkere organisert i laug, fram til 1800 tallet. Dette systemet favoriserte ofte sønnene til etablerte håndverksmestre. Det var derfor ofte dynastier gjennom flere generasjoner der håndverksmestrene hadde høy status i samfunnet.

Murmestrene klarte å holde på sine privilegier. Men historiske kilder viser at de følte sin posisjon truet. I 1705 angrep fire bergenske murmestre byggmester H. M Heintz i hans hus fordi  han hadde importert en del Italienske murersvenner for å mure Schrødergården.  I murmesterlaugets forhandlingsprotokoll fra 13.10.1711 kan en lese om regninger for «bønnharse at jage». (Fuskere i faget). *

Folketellingen for 1801 viser at Bergen ikke hadde mange murersvenner. Det er registrert 5 murmestre, 13 svenner og 2 lærlinger. Dette viser at murhus i Bergen ikke hadde stor utbredelse før 1830. Antall murhus som ble bygget på 1700 tallet i Bergen var relativt få rundt 100 bolighus og 200 murte kjellere. 

Noen interessante opplysninger fra 1617-1800 viser at ¾ deler av murerne i Bergen bestod av utenlandsk arbeidskraft de fleste fra Tyskland.

*Hus i Bergen – særpreg i arkitektur 2005